Avdelinger ved Luftkrigsskolen

Luftkrigsskolen har to fagavdelinger med hvert sitt kompetanseområde, herunder ledelse og luftmakt.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Luftkrigsskolens to fagavdelinger er:

  • ​Avdeling for Luftmakt og Teknologi (ALMT)
  • Avdeling for Ledelse og Internasjonalt samarbeid (ALIS)

Luftkrigsskolen består videre av Skolesjef og Skolestab, samt Dekan. Avdelingen kadettene (studentene) tilhører er Øvings- og kadettavdel​ingen.  Luftkrigsskolens organisering fremkommer i organisasjonskartet nedenfor:

Luftmaktsavdelingen

Ved Luftkrigsskolen får man innenfor fagområdet luftmakt og teknologi økt innsikt i det maktapparat som Luftforsvarets offiserer er satt til å forvalte, samt de forhold som påvirker luftmaktens anvendelse.

​FORSKNING OG UTVIKLING

Luftkrigsskolen og Luftmaktsavdelingens akademiske produksjon består av

I tillegg utgir Luftkrigsskolen en årlig skriftserie som er ment å synliggjøre skolens virksomhet og gjøre den allment tilgjengelig. I serien publiseres studier, seminarrapporter og lignende, hovedsakelig innenfor fagfeltene luftmakt og ledelse

SEMINARER VED LUFMAKTAVDELINGEN

Luftmaktsavdelingen ved Luftkrigsskolen arrangerer årlig ulike seminarer og forelsninger. Blant seminarene kan spesielt nevnes GILs Luftmaktsseminar samt Hew Strachan forelesning- og seminar rekke.

UNDERVISNING

Gjennom undervisningen innen fagområdene internasjonale politiske og militære forhold, folkerett, etikk, teknologisk utviklingønsker vi ved avdeling for luftmakt og teknologi å bidra til at den enkelte offiser kan reflektere over sin egen rolle, og evne å sette denne inn i en større sammenheng, uansett hvilken militær situasjon det måtte være.

OPPBYGNING

I første skoleår gjennomføres Modul 3, ”Luftmakt og sikkerhetspolitikk”. Her får man blant annet en innføring i luftkrigens historie, internasjonal politisk historie, norsk sikkerhetspolitikk, samt folkerettens utvikling. Faget er et grunnkurs innenfor fagfeltet, der den pedagogiske profilen er klasseromsundervisning, gruppearbeid og individuelt arbeid.

Andre skoleår gjennomføres et mer inngående studium av luftmakt i Modul 4, ”Militærmakt og luftmakt – teori og anvendelse”. Modulen gjennomføres fra begynnelsen av september til slutten av januar, og fokuset ligger på å forstå luftmaktens muligheter og begrensninger. I denne modulen er det tradisjonelle pedagogiske opplegget supplert med gjesteforelesere, styrte kollokviegrupper og en øvelse. I løpet av modulen er det satt av tid til selvstudium, og kadettene skal skrive en semesteroppgave over et selvvalgt tema innenfor militær- og luftmakt. Engelsk er tett integrert i modulen. Modulen avsluttes med at kadettene deltar på GILs luftmaktseminar.

I løpet av høsten det tredje skoleåret gjennomføres en fagutdanning som skal være med på å forberede kadetten til tjeneste ute på avdeling etter Luftkrigsskolen. Under fagutdanningen skal man levere refleksjons notater om hvilken påvirkning fagutdanningen har på sin tjeneste etter krigsskolen. På høsten tredje år skriver kadettene sine bacheloroppgaver i Modul 7 innenfor selvvalgt tema.

Siste semester er nesten i helhet avsatt til Modul 8, ”Ledelse av luftmilitære operasjoner”. Denne modulen er et samarbeid mellom skolens to fagavdelinger og skal gi kadettene innblikk i hvordan luftmilitære avdelinger ledes fra øverste politiske nivå ned til det enkelte flytokt. Modulen er lagt opp med betydelige mengder praksis, en del teori og mye refleksjon rundt egen læring.

ANNEN UNDERVISNING

Avdeling for luftmakt og teknologi underviser også i løpet av de tre årene i flere små bolker med realfag, med hovedvekt på matematikk og statistikk for å støtte opp under læringen innenfor skolens andre fagområder, metodisk så vel som faglig.

All undervisning i fagene og modulene innenfor fagområdet luftmakt og teknologi skal bidra til å gjøre Luftforsvarets offiserer godt skikket til å forvalte det maktapparatet Luftforsvaret utgjør. En slik rolle er alvorlig og må utøves med respekt.
Å være offiser innebærer blant annet at man skal kunne forstå ulike situasjoner og sin egen rolle, at man skal kunne tenke selv, være reflektert, være etisk bevisst, være fokusert på måloppnåelse, kunne utføre ulike oppdrag med kløkt og i det hele tatt være et skikkelig menneske. Vårt mål er at disse fagene skal bidra til at den enkelte kan oppfylle slike ambisiøse mål for seg selv.​​​

Lederskapsavdelingen

Lederskapsfaget ved Luftkrigsskolen gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon. Denne helhetlige tilnærmingen gir kadettene et mangfold av muligheter til å utvikle en økt bevissthet.
​En bevissthet i forhold til egen personlighet, hvordan man påvirker andre og hvordan man blir påvirket av andre. Modul II og modul V er dedikert lederskapsfaget i sin helhet. I tillegg kommer fordypningsstudier i modul VI og syntesen i modul VIII.
I lederskapsfaget blir kadettene presentert for et mangfold av ulike arenaer. Øvelse ”Referanse” (varighet 5 døgn) er kadettenes første møte med faget. Denne øvelsen har først og fremst til hensikt å gi kadettene en felles referanseramme, som vil gi grunnlag for en bedre teoretisk forståelse samt refleksjon.
Teoretisk sett fokuseres det tidlig på selvledelse og personlighet. Dette fordi vi har tro på at økt selvbevissthet er fundamentalt for å utvikle trygghet til takle den utrygghet og angst en leder ofte vil stå ovenfor i sin hverdag som offiser. Den teoretiske tilnærmingen utfylles med ulike praktiske caser og refleksjon.
Etter et sterkt fokus på individet fortsetter lederskapsfaget med fokus på ledelse av grupper og gruppeutvikling. Etter en teoretisk tilnærming har kadettene et godt grunnlag for å gå inn i øvelse ”Gruppeutvikling” (varighet 5 døgn). Dette er en øvelse som fokuserer på gruppen som enhet samt den enkeltes plass og betydning i gruppeprosessen.
Andre semester av første skoleår har et sterkt fokus på ledelse under stress og i krise. Forståelse for stressreaksjoner, mestringsstrategier og debriefing, står her sentralt. Øvelse ”Mestring under stress og krise” byr på mange ulike og krevende utfordringer i et ”internasjonalt” miljø. Det gjennomføres også ulike dagøvelser. Disse har til hensikt å utsette kadettene for stressopplevelser som man i etterkant gjennom refleksjon forsøker å se i et teoretisk perspektiv, for å skape økt forståelse og bevissthet.

Forsvarets økende internasjonale engasjement har ført til et sterkere behov for fokus på kultur og etikk. Dette gjenspeiles også i lederskapsfaget hvor tematikken er viet et eget delemne. I tillegg til både foredrag, teorigjennomgang og diskusjonsfora, vektlegges denne tematikken også sterkt gjennom våre praktiske arenaer.

I kadettenes andre skoleår er det modul V som fokuserer på lederskap. Etter å ha fokusert på individ- og gruppe-nivå det første skoleåret, beveger man seg videre opp på et organisasjonsnivå i modul V. Hovedtemaene i denne modulen dreier seg om organisasjon og ledelse og Forsvarets styring og forvaltning. Disse fokus har til hensikt å gi kadettene en økt helhetsforståelse og handlingskompetanse til å lede og utvikle ulike enheter i Forsvaret.

Gjennomgang av Modul II og V er fundamentalt for å kunne lykkes i den avsluttende modul VIII, som har til hensikt å tydeliggjøre den helhet som hver og en av de øvrige moduler bidrar til.

Gjennomgående for alle årene er engelsk og fysisk fostring​.​